Anje & Talia

Ja, vi fikk dratt på telttur i år også. Med nød og neppe.
Vi fryktet regn og kulde, men det skulle vise seg at vi kunne le høyt av regnskurer.
Vi dro på lørdag, til samme sted som i fjor. Merkedammen. Anje hadde gleda seg masse, og prata om det i et helt år.



Anje bar sin egen sekk i år, og var veldig flink til å gå.

Vi satt opp teltet og Anje var selvfølgelig med på det også. Veldig flink til å tråkke ned teltplugger.

Vi grilla pølser og marshmallows til middag. Deretter blei det både popcorn, sjokolade og seigdamer til dessert. I ti-tida la vi oss.



Opp klokka åtte, og Anje var i strålende humør. Vi prøvde oss på å fiske, men det blei ikke litt fisk engang. Anje begynte raskt å kjede seg, det skjedde jo ikke noenting.



Vi plukket litt blåbær til å ha på harvregrøten. Etter at vi hadde pakka ned telt og samlet sammen tingene våre dro vi på en litt lenger sopp/bærtur.



På veien hjem, gikk vi den andre veien rundt Merkedammen. Det betydde to timer forholdsvis rask gang i ulendt terreng, og Anje var helt fantastisk flink. Det hadde jeg aldri trodd, og ventet på at hu skulle sette seg ned og nekte å gå videre. Men, neida, jenta gikk på.

Nesten tilbake på parkeringsplassen klarte mamma å kaste Anje over en søledam, men hu klarte ikke å hjelpe Anje til å holde balansen. Anje blei rimelig skitten da rompa traff søla.

Pytt sann, Anje bare gikk videre. Tøffeste jenta i verden!!