Anje & Talia

I dag fikk vi telefon fra barnehagen. Anje hadde feber og måtte hentes. Anje hadde 40 i feber.
Her har Anje tatt med seg dyna ned for å se på barnetv.
Talia er veldig flink sykepleier (selv om hu drikker opp safta til pasienten... :) )

Ja, da er det lagt ut et nytt galleri. Det blei en del bilder denne gang.

Kos dere!!

Jentene har hatt det supert i jula, i Tante Tanja og Tios bryllup, fått masse fine gaver de koser seg med, og alt er fint. Mange fine bilder har det også blitt. Vi legger sikkert ut mange senere.

Skulle bare fortelle at nå som begge foreldrene er i jobb, blir det lange dager for jentene. Så om noen vil hente dem tidlig en dag, eller hva som helst, så vær så snill og gjør det :)

Ja, vi fikk dratt på telttur i år også. Med nød og neppe.
Vi fryktet regn og kulde, men det skulle vise seg at vi kunne le høyt av regnskurer.
Vi dro på lørdag, til samme sted som i fjor. Merkedammen. Anje hadde gleda seg masse, og prata om det i et helt år.



Anje bar sin egen sekk i år, og var veldig flink til å gå.

Vi satt opp teltet og Anje var selvfølgelig med på det også. Veldig flink til å tråkke ned teltplugger.

Vi grilla pølser og marshmallows til middag. Deretter blei det både popcorn, sjokolade og seigdamer til dessert. I ti-tida la vi oss.



Opp klokka åtte, og Anje var i strålende humør. Vi prøvde oss på å fiske, men det blei ikke litt fisk engang. Anje begynte raskt å kjede seg, det skjedde jo ikke noenting.



Vi plukket litt blåbær til å ha på harvregrøten. Etter at vi hadde pakka ned telt og samlet sammen tingene våre dro vi på en litt lenger sopp/bærtur.



På veien hjem, gikk vi den andre veien rundt Merkedammen. Det betydde to timer forholdsvis rask gang i ulendt terreng, og Anje var helt fantastisk flink. Det hadde jeg aldri trodd, og ventet på at hu skulle sette seg ned og nekte å gå videre. Men, neida, jenta gikk på.

Nesten tilbake på parkeringsplassen klarte mamma å kaste Anje over en søledam, men hu klarte ikke å hjelpe Anje til å holde balansen. Anje blei rimelig skitten da rompa traff søla.

Pytt sann, Anje bare gikk videre. Tøffeste jenta i verden!!

Her er de to nydelige jentene - bildene ble veldig vellykka igjen! (Til svinepris, dog)

Jeg er sterkere enn Superman!

Anje sover godt. Hu har et godt sovehjerte, denne unge damen. Alle har sett hennes merkelige påfunn i senga. Hodet inni en kjele, stadig vekk vanter på, snur seg alltid, Anje nesten på utsida av senga fordi dokkene skal ha plass.
Når Anje skal legge seg skjer en av to ting. Enten så leses det for henne eller så synges det for henne. Vi har opplevd flere ganger at Anje har stoppet oss midt i en sang fordi hu skal sove. Vi får ikke lov til å synge mer og må ut med en gang.
Hu sover også gjennom det aller aller meste av Talias hyleseanser i løpet av natta.
Hu kommer derimot stadig inn i senga til to trøtte foreldre midt på natta som ikke kan huske noe av at hu kom inn.


Anje er snart helt bleiefri. Hu er stolt og veldig glad selv. Og foreldrene likedan. Vi prøvde i sommer, men det gikk bare sånn halvveis. Det er etter nyttår at vi har sett den største fremgangen. Vi har klistremerkesystem som gir Anje en overraskelse etter ti merker. Anje går nå uten bleie på dagen. Nattbleia får være på litt til.

Anje har blitt veldig glad i å bli lest for. Hu har sine favoritter, og Ludde står fortsatt høyt i kurs. Han har fått med seg Pulverheksa og barna i bråkmakergata og Pippi også inn i det gode selskap. Det er mange bøker Anje kan rette oss på hvis vi leser feil.
Barnetv er gøy. Dora er veldig gøy, men ingen kan slå Mikke Mus Klubbhus. Muligens at flere Astrid Lindgren filmer kan nå nesten opp.

Anje har tidvis det siste året vært litt småspist og kanskje litt vanskelig i matveien (i hvert fall i forhold til hva fantastisk bra hun var de første tre årene i matveien). Det har ofte vært slik at hun ikke har hatt lyst til å smake på maten i det hele tatt, og har sagt hun er mett etter bare få biter. For noen få uker siden skjedde det likevel noe magisk. Plutselig over natta var alt dette tullet borte, og fra den dagen har all mat gått ned i et kjempetempo. Frokosten som innebar et slit å få henne til å spise tre biter av brødskiva ble erstattet med at hun nå kaster nedpå skiva før vi andre omtrent får satt oss til bordet. Borte er spørsmål om hver eneste ting som ligger på tallerkenen; nå spiser hun alt – unntakene er fortsatt tomat og paprika. Avtalen er likevel at hun skal prøve tomat og paprika igjen nå som hun har blitt 4 år. Vi er rett og slett utrolig fornøyde med hvordan hun er i forhold til mat nå. Hun vil gjerne hjelpe til med matlaginga hver eneste dag, og spør hva alt er og smaker på alt og virkelig koser seg. Vi kan faktisk ikke komme på noe annet enn paprika og tomat som hun ikke liker. En populær brødskive har blåmuggost på seg, ekte geitost elsker hun, og kort og godt – hun er helt perfekt i matveien, faktisk :)

Ellers kan det meldes at Talia var våken i tre timer etter hun ble lagt i dag. Vi tipper det er flere tenner på vei. Skrik og hyl.

Anje hadde turnoppvisning i Wilhelmsenshallen lørdag den 6. desember.

Vi har desverre ingen bilder fra selve turninga, men jeg skal love dere at hu var veldig flink! Vi har film! Anje stilte i nissekostyme, og Talia ville også ha på det samme som storesøster.

Talia har blitt en halvt år! Stor jente. Som tida har gått. Vi har nå vært tobarnsforeldre lenge. Det er merkelig. Det virker som om Talia har vært her i mange år allerede. Kan ikke huske hvordan det var å bare ha et barn. Jeg kan iallefall ikke huske hvordan det var å ikke ha barn. Og vi må ha prioritert tida helt merkelig den gang. For nå får vi jo til omtrent det samme som før vi fikk barn.

Talia var på 6 mndkontroll på helsestasjonen 10 oktober. Dvs vi var hos legen. Helsesøstertime kommer først om en mnd. Talia er altså perfekt, og blei godkjent denne gangen også.

Hu veier 8,5 kg og er 70 cm.

Vi har vært en tur i Hunnebostrand med Sølvi, Morten, Aina og Mari. Det var en annerledes Hunnebotur, men absolutt veldig ålreit. Vi var en tur i hunneboklyftan. Talia satt i meitaien på magen til Linda, mens Anje gikk hele veien.

Helga 10-12 var vi på Blefjell sammen med Ketil og Une og Eline. Lørdag gikk vi tur til sportskapellet. Anje gikk hele veien, i søle og vind. Kjempeflink var hu. Småjentene satt på magen til mammane sine. Vi måtte til og med ha dem på innsiden av jakkene. Anje"fiska" pinner, vi grilla pølser på bål og drakk kakao. Vi koste oss skikkelig.

Må også gratulere Jan Olav med en liten gutt, og Mariann med en nevø. Det var på tide at det kom noen småbarn i nærmeste familie Mariann.

Dagen ble feira hos oldemor Unni, med store muligheter for å løpe rundt, gjemme seg, plukke bær, leke og vandre fra fang til fang. Kjempemorsomt for de to små! Talia var snill og grei og blid, mens Anje storkoste seg med alle kjente, og særlig Tina og Ole som hun ser så høyt opp til. Helt til klokka 22 på kvelden holdt Anje det gående, kjempeglad hele tida. Hjemme sovnet hun med en gang hodet traff puta. Talia sovna i vogna tidligere på kvelden.

I morra drar jeg, Anje og Talia til Stavanger. Vi skal ta flyet som går fra Torp kvart på åtte. Det betyr at vi må være på flyplassen ca kvart på sju og vi må dra hjemmefra seinest kvart over seks. Akkurat det gleder jeg meg ikke til i det heletatt. To små barn på flyet aleine gleder jeg meg heller ikke spesielt til, men jeg får vel hjelp om jeg skulle få for store problemer.
At vi skal dra til Stavanger og besøke Morfar, Tante og Onkel gleder vi oss derimot til alle tre. Ja, vi tar med Talia i den beregningen.
Anje har snakket masse om det i dag, og da hu og Terje skulle til butikken i dag tidlig spurte hu om hu skulle til morfar da. Måtte skuffe henne, men det var greit så lenge farmor og bestefar skulle komme til oss i dag.
Nå er kofferten pakket. Nesten. Mamman må pakke med noen klær til som nå ligger i tørketrommelen. Anje har pakka barnehagesekken sin. Talia får klare seg meg å prøve å holde smokken i munn. Vogna står også klar til avgang.
I morra blir det kun ut av senga, inn i klærna og ut i bilen.

Nå om dagen kunne jeg faktisk legge henne i grinda i nesten en halv time uten at hu sa noe. Jeg skjønner ikke noe. Og hu var faktisk veldig blid og fornøyd. Her ser dere hvordan hu var. Gode jenta.